Det var bruttern som kom med gullkornet da vi hadde kommet inn i kulturkirken Jakob og skulle gurgle oss igjennom en rekke Østerriske viner. Blåskjorter har rykte på seg for å være litt a4, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg kom inn hoveddøren og fikk navnelapp til å klistre på brystet. Hva var dette? Vinsmaking og speed dating? Ikke for oss i alle fall. Vi var der for å lære og smake.

Kulturkirken Jakob

Lokalene i kulturkirken Jakob var den perfekte rammen for en kveld med vinsmaking.

Hva kan jeg si: Østerrike overrasket. Det hadde aldri falt meg inn å kjøpe en vin fra alpelandet. Og i hvert fall ikke rødvin! Men der satt vi likevel og snurret på et glass med blaufränkisch, en lett og elegant rødvin med et hint av pepper – og jeg smakte det faktisk. Druen har blitt kalt østens pinot noir, og det er nettopp det jeg tenkte selv også. Dette bør du sjekke ut hvis du liker den type vin.

Flotte hvitviner
På hvitvinssiden fikk vi blant annet servert en flott og voksen Riesling som var imponerende på smak, men luktet lite. Østerrike produserer ikke store mengder vin, og det som eksporteres er stort sett premiumviner som koster 125 kroner pluss. Liker du rieslinger med mye smak kan man gjøre gode kjøp her. Disse kan lagres lenge eller drikkes nå.

Mest interessant blant de hvite druene fra Østerrike er deres egen Grüner Veltliner, som også er den vanligste druen i landet. Denne hadde i motsetning til storesøster Riesling en helt sinnsykt bra aroma og man kunne lukte den en meter unna glasset. Masse blomsteraktige dufter. Smaken derimot synes både jeg og bror var litt kjedeligere når vi drakk den alene. Men: dette kan være et virkelig godt valg til reker.

Vi drakk dessuten en dessertvin, men det får jeg se nærmere på senere. Kort oppsummert var det søtt, veldig søtt. Litt som innslaget av opera og tyrolmusikk vi fikk. Utover kvelden gikk vi tilbake til Blaufränkisch og rødvin. Nam!

En katt etter vin

Buster er raskt på pletten for å gå over brosjyrematerialet når jeg kommer hjem.