De som kjenner meg vet at jeg er litt over middels fotballintressert, og nærmest en fanatisk tilhenger av fugla. I tillegg til å være på alle kampene jeg rekker prøver jeg å få med meg alle nyheter og rykter rundt laget. Mediesjefen til LSK er derfor en mann jeg stoler på når det gjelder det viktigste av det uviktige, og da han anbefalte meg en vin var jeg nødt til å teste den. Det passet selvfølgelig bra at det var et nytt land for bloggen, og et område jeg er en stor tilhenger av: Rioja i Spania.

Anbefalt av fugla

Jeg måtte selvsagt teste vinen jeg fikk anbefalt av mediesjefen i LSK.

Hils på de store gutta
Baron de Ley Reserva 2005 koster 155 kroner og er å finne på de fleste vinmonopol. Den er lagret et år på eikefat og to år på flaske før den kommer på markedet og er tappet ufiltrert. Vinen består av 90% tempranillo, Spanias stjernedrue og 10% Cabernet Sauvignon som er min personlige favoritt. Dette er store og kraftige druer; dette er min type vin.

Mugg på korken

Da jeg fikk av vinen topphatten på flaska viste det seg at det var litt mugg på korken. Det gjør vanligvis ingenting. Heller ikke denne gangen.

«Fus i alt»
Spania er verdensmestere i fotball, skal spille semifinale mot Danmark i Håndball-VM i kveld, og hadde nok ikke vært dårligere dersom det var et tilsvarende mesterskap for vin. Baron de Ley er mørk rød i farge, nesten sort. Først lot jeg meg lure til å tro at den hadde en rosa kant, men det viste seg at den kun reflekterte en rosa macbook i bakgrunnen. Den har imidlertid en klar kant. Vinen har tydelige «legs» eller «tears»; den blir hengende på glasset når du snurrer den. Jeg synes jeg både kan lukte og smake eik i denne vinen. Jeg er ikke så god på å plukke dufter (ennå), men for meg er det noe roseaktig over denne, men en dypere aroma. Smaken er kraftig og bestemt med lang ettersmak. Vinen har en god del tannin du kjenner bak i munnen, men ikke så mye at det kjennes ut som om du suger på en tepose (som er slik Matt Skinner forklarer tanniner).

Matt Skinner er en god ledestjerne i en verden av vin

Thirsty Work av Matt Skinner er boka som først ga meg troen på at jeg kanskje kan forstå vin.

Kjøttvin?
Jeg liker vin både til mat og alene, men dette er en vin som fortjener at man drikker den til mat. Jeg tok et glass til pasta med kylling (du vet de ferdige pastaputene man kan koke opp når man ikke gidder lage mat?). Da var vinen veldig god, og den hadde nok vært ennå bedre til rødt kjøtt. Uten mat blir den litt mer krevende siden den er så kraftig. Det er masse smak her. Masse mørk frukt. Masse tanniner. Det er litt som å spise mørk sjokolade; det er aller best med kaffe og vaniljeis til.

Bart og kork

Selv om jeg vet at vinen sikkert er bra måtte jeg sjekke hvordan korken luktet. (Jada, jeg har mopedbart, og skal barbere meg i morra.)

For å oppsummere: dette er en seriøs vin. Den er absolutt velykket, med masse eik og tanniner, og den bør drikkes til mat med kraftige smaker. Tempranillo er en drue som ikke leker butikk. Jeg skal prøve å skrive litt om Rioja senere. Hvilke andre områder i Spania er gode på rødvin forresten?