Fjerde vin: den røde baron

De som kjenner meg vet at jeg er litt over middels fotballintressert, og nærmest en fanatisk tilhenger av fugla. I tillegg til å være på alle kampene jeg rekker prøver jeg å få med meg alle nyheter og rykter rundt laget. Mediesjefen til LSK er derfor en mann jeg stoler på når det gjelder det viktigste av det uviktige, og da han anbefalte meg en vin var jeg nødt til å teste den. Det passet selvfølgelig bra at det var et nytt land for bloggen, og et område jeg er en stor tilhenger av: Rioja i Spania.

Jeg måtte selvsagt teste vinen jeg fikk anbefalt av mediesjefen i LSK.

Hils på de store gutta
Baron de Ley Reserva 2005 koster 155 kroner og er å finne på de fleste vinmonopol. Den er lagret et år på eikefat og to år på flaske før den kommer på markedet og er tappet ufiltrert. Vinen består av 90% tempranillo, Spanias stjernedrue og 10% Cabernet Sauvignon som er min personlige favoritt. Dette er store og kraftige druer; dette er min type vin.

Da jeg fikk av vinen topphatten på flaska viste det seg at det var litt mugg på korken. Det gjør vanligvis ingenting. Heller ikke denne gangen.

«Fus i alt»
Spania er verdensmestere i fotball, skal spille semifinale mot Danmark i Håndball-VM i kveld, og hadde nok ikke vært dårligere dersom det var et tilsvarende mesterskap for vin. Baron de Ley er mørk rød i farge, nesten sort. Først lot jeg meg lure til å tro at den hadde en rosa kant, men det viste seg at den kun reflekterte en rosa macbook i bakgrunnen. Den har imidlertid en klar kant. Vinen har tydelige «legs» eller «tears»; den blir hengende på glasset når du snurrer den. Jeg synes jeg både kan lukte og smake eik i denne vinen. Jeg er ikke så god på å plukke dufter (ennå), men for meg er det noe roseaktig over denne, men en dypere aroma. Smaken er kraftig og bestemt med lang ettersmak. Vinen har en god del tannin du kjenner bak i munnen, men ikke så mye at det kjennes ut som om du suger på en tepose (som er slik Matt Skinner forklarer tanniner).

Thirsty Work av Matt Skinner er boka som først ga meg troen på at jeg kanskje kan forstå vin.

Kjøttvin?
Jeg liker vin både til mat og alene, men dette er en vin som fortjener at man drikker den til mat. Jeg tok et glass til pasta med kylling (du vet de ferdige pastaputene man kan koke opp når man ikke gidder lage mat?). Da var vinen veldig god, og den hadde nok vært ennå bedre til rødt kjøtt. Uten mat blir den litt mer krevende siden den er så kraftig. Det er masse smak her. Masse mørk frukt. Masse tanniner. Det er litt som å spise mørk sjokolade; det er aller best med kaffe og vaniljeis til.

Selv om jeg vet at vinen sikkert er bra måtte jeg sjekke hvordan korken luktet. (Jada, jeg har mopedbart, og skal barbere meg i morra.)

For å oppsummere: dette er en seriøs vin. Den er absolutt velykket, med masse eik og tanniner, og den bør drikkes til mat med kraftige smaker. Tempranillo er en drue som ikke leker butikk. Jeg skal prøve å skrive litt om Rioja senere. Hvilke andre områder i Spania er gode på rødvin forresten?

Tredje vin: Italienerens storebror

Så imponert ble jeg av forrige helgs Barbera d´Alba at jeg bestemte meg for å følge opp med en til for å kvalitetssikre. Hvis nummer to er like god kan jeg konkludere med at dette er min type vin og ikke bare en «lucky bottle». Jeg rakk polet med minst mulig margin, fikk hjelp av av en fagmann og valgte en Ruvei Barbera d´Alba til 159 kroner. Litt dyrere, men forhåpentligvis verdt det. Ikke en gang da Norge tapte for Spania i håndball sluttet jeg å glede meg til å åpne helgas vin.

 

Ruvei 2007 er helgas vin og forventningene er skyhøye. Husk vann!

Pladask
Jeg klarer ikke starte på noen annen måte: dette er en alvorlig god vin. Jeg sjenket opp et glass med en vintut som hjelper til med å lufte vinen, og aromaen sa bare pang! Masse modne, mørke frukter og en varm sødme som fikk meg til å tenke på portvin eller rød dessertvin. Wow! Dette lover godt. Og smaken innfrir også. Den er rund, men ikke slapp, og ettersmaken er helt konge. Jeg sverger på at jeg smaker karamell, og det har jeg aldri noen gang før klart å kjenne i en vin (tror jeg). Barberaen forrige helg ble anbefalt til pizza, og dette er også en allsidig vin som gikk fint til krydret kylling. Men det beste er at den kan drikkes alene. Denne vinen er rett og slett godt selskap i seg selv.

 

Jeg bruker en helletut for å lufte vinen. Den fungerer litt på samme måte som en sil og tvinger vinen til å passere gjennom små hull så den får størst mulig kontaktflate mot luften.

Anbefales
Jeg har drukket mye god vin i det siste, men denne er jeg pent nødt til å anbefale. Planen min var i utgangspunktet å velge ut en vin fra hver måned som jeg skulle lagre og kjøpe inn en flaske ekstra. Det hadde blitt denne dersom den ikke helst bør nytes med en gang. Etter tre år på flaske er den best nå. Jeg har ikke gitt poeng eller terningskast, men for å bruke lærerspråket: dette må tilsvare høy måloppnåelse.

 

Vinen er ikke fiolettrød som mange av de vinene jeg kjenner og elsker fra Australia, men den har en dyp, varm, lidenskaplig italiensk rødfarge. Innbiller jeg meg.

Den italienske druen barbera
Piemonte er et område mange kjenner til, men som jeg personlig vet fint lite om. Druen mange sverger til herfra er nebbiolo, men det sies at piemonteserne selv alltid har foretrukket barberaviner. Druen gir høyt utbytte og «enkle viner», og særlig etter vinluskatastrofen viste den sin verdi som «melkeku». Druen er syrlig og robust og egner seg for å lage kraftige rødviner med internasjonal stil. Kanskje er det derfor jeg som er «oppvokst» med Australsk vin falt for nettopp denne. Druen har gode tanniner og tåler å lagres, men ikke for lenge.

Området Alba
Alba ligger nordvest i Italia og er nabobyen til ennå mer kjente Asti. Rivaliseringen mellom de to byene er bra for oss vinentusiaster og det kommer svært gode rødviner fra begge steder. Albaområdet, som ligger i provinsen Cuneo er i tillegg til vin kjent for sine hvite trøfler og fersken. Det kuperte landskapet er perfekt for vindyrking. De to druene som dominerer i området er nebbiolo og barbera, men det dyrkes også blant annet sangiovese noen steder. Vinen lagres gjerne på «toasted barrels» som gir mer komplekse viner og hint av vanilje.

 

Alba ligger nordvest i Italia.