Tredje vin: Italienerens storebror

Så imponert ble jeg av forrige helgs Barbera d´Alba at jeg bestemte meg for å følge opp med en til for å kvalitetssikre. Hvis nummer to er like god kan jeg konkludere med at dette er min type vin og ikke bare en «lucky bottle». Jeg rakk polet med minst mulig margin, fikk hjelp av av en fagmann og valgte en Ruvei Barbera d´Alba til 159 kroner. Litt dyrere, men forhåpentligvis verdt det. Ikke en gang da Norge tapte for Spania i håndball sluttet jeg å glede meg til å åpne helgas vin.

 

Ruvei 2007 er helgas vin og forventningene er skyhøye. Husk vann!

Pladask
Jeg klarer ikke starte på noen annen måte: dette er en alvorlig god vin. Jeg sjenket opp et glass med en vintut som hjelper til med å lufte vinen, og aromaen sa bare pang! Masse modne, mørke frukter og en varm sødme som fikk meg til å tenke på portvin eller rød dessertvin. Wow! Dette lover godt. Og smaken innfrir også. Den er rund, men ikke slapp, og ettersmaken er helt konge. Jeg sverger på at jeg smaker karamell, og det har jeg aldri noen gang før klart å kjenne i en vin (tror jeg). Barberaen forrige helg ble anbefalt til pizza, og dette er også en allsidig vin som gikk fint til krydret kylling. Men det beste er at den kan drikkes alene. Denne vinen er rett og slett godt selskap i seg selv.

 

Jeg bruker en helletut for å lufte vinen. Den fungerer litt på samme måte som en sil og tvinger vinen til å passere gjennom små hull så den får størst mulig kontaktflate mot luften.

Anbefales
Jeg har drukket mye god vin i det siste, men denne er jeg pent nødt til å anbefale. Planen min var i utgangspunktet å velge ut en vin fra hver måned som jeg skulle lagre og kjøpe inn en flaske ekstra. Det hadde blitt denne dersom den ikke helst bør nytes med en gang. Etter tre år på flaske er den best nå. Jeg har ikke gitt poeng eller terningskast, men for å bruke lærerspråket: dette må tilsvare høy måloppnåelse.

 

Vinen er ikke fiolettrød som mange av de vinene jeg kjenner og elsker fra Australia, men den har en dyp, varm, lidenskaplig italiensk rødfarge. Innbiller jeg meg.

Den italienske druen barbera
Piemonte er et område mange kjenner til, men som jeg personlig vet fint lite om. Druen mange sverger til herfra er nebbiolo, men det sies at piemonteserne selv alltid har foretrukket barberaviner. Druen gir høyt utbytte og «enkle viner», og særlig etter vinluskatastrofen viste den sin verdi som «melkeku». Druen er syrlig og robust og egner seg for å lage kraftige rødviner med internasjonal stil. Kanskje er det derfor jeg som er «oppvokst» med Australsk vin falt for nettopp denne. Druen har gode tanniner og tåler å lagres, men ikke for lenge.

Området Alba
Alba ligger nordvest i Italia og er nabobyen til ennå mer kjente Asti. Rivaliseringen mellom de to byene er bra for oss vinentusiaster og det kommer svært gode rødviner fra begge steder. Albaområdet, som ligger i provinsen Cuneo er i tillegg til vin kjent for sine hvite trøfler og fersken. Det kuperte landskapet er perfekt for vindyrking. De to druene som dominerer i området er nebbiolo og barbera, men det dyrkes også blant annet sangiovese noen steder. Vinen lagres gjerne på «toasted barrels» som gir mer komplekse viner og hint av vanilje.

 

Alba ligger nordvest i Italia.