Bloggen har flyttet…

…til http://vinentusiasten.no. Stikk innom!

One small step for a man…

Januar er snart historie og den første måneden med vinblogging er over. Det har vært svært spennende å komme i gang, og jeg har allerede lært masse både om vin og det å skulle skrive om vin. Høydepunktene vinmessig var nok barberaene fra Alba i Italia. Ruvei blir definitivt en vin jeg kjøper flere ganger. Vinseminaret i kulturkirken og møtet med blaufränkisch fra Østerrike var nok det mest spennende og inspirerende som skjedde. Takk igjen til bror for invitasjonen, jeg håper det blir flere fremover.

Siste vin i januar ble en pinotage fra Sør-Afrika. Den gjorde nytten som "partyvin".

Leopardvinen
Den siste vinen jeg forsøkte meg på var en pinotage fra Sør-Afrika. Den koster rundt hundrelappen og skal være mye vin for pengene. Siden jeg drakk denne på fest og ikke gjorde noen systematisk test vil jeg oppsummere med at jeg ikke ble veldig imponert. Det kan ha mer med valg av produsent å gjøre enn druetype og land. Pinotage er Sør-Afrikas egen eksklusive drue, en krysning av pinot noir og cinsault (også kalt hermitage). Den er en lettere variant en nesehornvinen syrah og markedsføres som leoparden blant de afrikanske vinene: grasiøs, men kraftfull. Vinen egner seg til grillmat.

Buster minner vel mer om en gaupe enn en leopard. Han er som alltid med når jeg plukker frem vin. For en gangs skyld holdt han seg unna bordet.

Tanker for februar
Etter mange viner denne måneden vil jeg understreke et poeng: jeg drikker ikke hver dag, jeg drikker ikke en flaske hver gang jeg drikker vin og jeg drikker meg sjelden full på vin. Vanligvis har jeg en flaske rødvin i flere dager, og jeg bruker gummikork og pumpe for å fjerne luften i flasken slik at den holder seg bedre. Eller ennå bedre, jeg deler den med andre.

Når alt kommer til alt er dette først og fremst en slags reise for meg. Målsettingen er å gå fra amatør til connoisseur i løpet av året. I løpet av januar føler jeg at jeg har tatt et lite skritt i riktig retning. Snart vil jeg forsøke å flytte bloggen til vinentusiasten.no og forbedre den på flere måter slik at dere fortsatt vil følge med fremover. Det er utrolig motiverende at noen orker å følge med på utviklingen.

Helt til slutt vil jeg dele en spilleliste som Aria har satt sammen for middagsdating. Jeg synes den fungerer like godt til en date over to glass vin. Trykk her for å åpne spillelisten eller les mer på http://matentusiasten.no.  Skål så lenge.

Fjerde vin: den røde baron

De som kjenner meg vet at jeg er litt over middels fotballintressert, og nærmest en fanatisk tilhenger av fugla. I tillegg til å være på alle kampene jeg rekker prøver jeg å få med meg alle nyheter og rykter rundt laget. Mediesjefen til LSK er derfor en mann jeg stoler på når det gjelder det viktigste av det uviktige, og da han anbefalte meg en vin var jeg nødt til å teste den. Det passet selvfølgelig bra at det var et nytt land for bloggen, og et område jeg er en stor tilhenger av: Rioja i Spania.

Jeg måtte selvsagt teste vinen jeg fikk anbefalt av mediesjefen i LSK.

Hils på de store gutta
Baron de Ley Reserva 2005 koster 155 kroner og er å finne på de fleste vinmonopol. Den er lagret et år på eikefat og to år på flaske før den kommer på markedet og er tappet ufiltrert. Vinen består av 90% tempranillo, Spanias stjernedrue og 10% Cabernet Sauvignon som er min personlige favoritt. Dette er store og kraftige druer; dette er min type vin.

Da jeg fikk av vinen topphatten på flaska viste det seg at det var litt mugg på korken. Det gjør vanligvis ingenting. Heller ikke denne gangen.

«Fus i alt»
Spania er verdensmestere i fotball, skal spille semifinale mot Danmark i Håndball-VM i kveld, og hadde nok ikke vært dårligere dersom det var et tilsvarende mesterskap for vin. Baron de Ley er mørk rød i farge, nesten sort. Først lot jeg meg lure til å tro at den hadde en rosa kant, men det viste seg at den kun reflekterte en rosa macbook i bakgrunnen. Den har imidlertid en klar kant. Vinen har tydelige «legs» eller «tears»; den blir hengende på glasset når du snurrer den. Jeg synes jeg både kan lukte og smake eik i denne vinen. Jeg er ikke så god på å plukke dufter (ennå), men for meg er det noe roseaktig over denne, men en dypere aroma. Smaken er kraftig og bestemt med lang ettersmak. Vinen har en god del tannin du kjenner bak i munnen, men ikke så mye at det kjennes ut som om du suger på en tepose (som er slik Matt Skinner forklarer tanniner).

Thirsty Work av Matt Skinner er boka som først ga meg troen på at jeg kanskje kan forstå vin.

Kjøttvin?
Jeg liker vin både til mat og alene, men dette er en vin som fortjener at man drikker den til mat. Jeg tok et glass til pasta med kylling (du vet de ferdige pastaputene man kan koke opp når man ikke gidder lage mat?). Da var vinen veldig god, og den hadde nok vært ennå bedre til rødt kjøtt. Uten mat blir den litt mer krevende siden den er så kraftig. Det er masse smak her. Masse mørk frukt. Masse tanniner. Det er litt som å spise mørk sjokolade; det er aller best med kaffe og vaniljeis til.

Selv om jeg vet at vinen sikkert er bra måtte jeg sjekke hvordan korken luktet. (Jada, jeg har mopedbart, og skal barbere meg i morra.)

For å oppsummere: dette er en seriøs vin. Den er absolutt velykket, med masse eik og tanniner, og den bør drikkes til mat med kraftige smaker. Tempranillo er en drue som ikke leker butikk. Jeg skal prøve å skrive litt om Rioja senere. Hvilke andre områder i Spania er gode på rødvin forresten?

Et glass nesehornsaft?

Skal du spise biff? Skyll den ned med et glass nesehornsaft!

Det morsomste med å skrive blogg om vin er at mange kommer med tips og innspill, og plutselig prater jeg om vin hver eneste dag. «Alle» har en favoritt de vil anbefale, og det synes jeg er sinnsykt gøy. Derfor kommer det til å bli tester av venners anbefalinger i nærmeste fremtid, kanskje allerede til helga. Men! Broren min hadde et magasin om Sør-Afrika liggende og det må jeg bare skrive om med en gang.

Moderne new world
Australia og Chile er kanskje mine to favorittland så langt når jeg er på leiting etter rødvin. Derfor innbiller jeg meg at Sør-Afrika kan være «rett oppi gata mi». Derfor bladde jeg fort og lette etter en generell beskrivelse av «stilen» til Sør-Afrika. Det viste seg å bli like mye en studie av dyrene i Afrika (og alt de har å gjøre). La meg forklare:

En dyr vin eller et vindyr?
Før fotball-VM fant noen lyse hoder ut at de skulle koble hver drue til et dyr, slik at det skulle være lett for vinamatører å koble druens egenskaper opp mot dyrets egenskaper. Jeg liker i utgangspunktet ideen med å komme inn på en restaurant og spørre: «Hei, har du et nesehorn som kan passe til den biffen her?» For blant de røde ble nemlig syrah til nesehorn.

Hva smaker nesehorn?
Og beskrivelsen er ikke så ulik heller: «En solid plugg med pondus og appetitt på livet, båret oppe av penst og musker». Definitivt nesehorn. «Forfører alle med sin dype, litt hemmelighetsfulle saftighet ispedd svale kamfertoner og et slør av orientalsk krydder.» Kanskje mer syrah enn pattedyr over dette? Uansett, syrah, eller shiraz som druen heter i Australia, har nok av smaker å lete etter. Hva sier du til: «pepper, urter, mineraler, krydder, bjørnebær, blåbær, krekling, fiol, oliven, rosmarin, bringebær, kamfer, sorte oliven, lakris, røyk og rått kjøtt.» Puh.

Ny husvin på Big Horn

Det kommer et veldig kort innlegg i dag. Jeg og Kristin har nemlig vært på Big Horn og spist pepperbiff (som alltid). Kelneren kunne fortelle at de hadde byttet ut husets vin i går, og foreslo at jeg prøvde den nye chileneren de hadde fått inn. Det gjorde jeg, og jeg må si jeg synes det var en god match til biffen, selv om den ikke var så kraftig som jeg hadde håpet på.

Kelneren klarte imidlertid ikke å fortelle meg hva vinen het (eller noe som helst annet om vinen, så dersom noen vet hva det er må dere si ifra! Uansett en god husvin de har på Big Horn. Tommel opp! Den ble imidlertid servert i møkkete glass. Tommel ned. Mens vi spiste stakk tre jenter av fra regningen så de ansatte måtte løpe etter (uten å finne dem). Det er et sprekt stunt på en onsdag? Drittfolk!

Norges røde favoritter

Kom over noe interessant på internettet i dag, nemlig en statistikk over vinmonopolets mest kjøpte rødviner i første fire måneder av 2009. Helt på toppen finner vi festklassikeren J.P. Chenet Cabernet Syrah, også kjent som flasken med skjev hals (her har noen fulgt med i markedsføringstimen). Jeg har selv en del flasker på samvittigheten og det er unektelig mye vin for pengene. Nå legger vi også igjen mye penger for vinen, for den har solgt smått utrolige 501 401 liter!

Italia dominerer øverste del av listen, hvor også Frankrike, Chile og Australia er representert. For de som leter etter en vin «alle gjestene liker» kan det jo være lurt å kaste et blikk på dette. Jeg har drukket fire eller fem av disse og kan gi minst to av de anbefaltstempelet. Hvilke får dere finne ut selv. Server fulle, store glass!

Topp ti-listen fra starten av 2009:

1      J.P. Chenet Cabernet Syrah
2     Doppio Passo Salento Primitivo
3     Lindemans Shiraz Cabernet
4     Cantina Rossa
5     Chapelle du Bois 2008
6     Gato Negro Cabernet Sauvignon 2008
7     El Copero 2007
8     Vina Maipo Cabernet Sauvignon 2007/2008
9     Cuvee Christer Berens M d’A
10   Da Luca Primitivo Merlot 2007

Se hele listen her: http://vertical.vinmonopolet.no/statistikk/2009/04a%201.%20tertial/bestselgere%20svakvin%201.%20tertial%202009.htm

Tredje vin: Italienerens storebror

Så imponert ble jeg av forrige helgs Barbera d´Alba at jeg bestemte meg for å følge opp med en til for å kvalitetssikre. Hvis nummer to er like god kan jeg konkludere med at dette er min type vin og ikke bare en «lucky bottle». Jeg rakk polet med minst mulig margin, fikk hjelp av av en fagmann og valgte en Ruvei Barbera d´Alba til 159 kroner. Litt dyrere, men forhåpentligvis verdt det. Ikke en gang da Norge tapte for Spania i håndball sluttet jeg å glede meg til å åpne helgas vin.

 

Ruvei 2007 er helgas vin og forventningene er skyhøye. Husk vann!

Pladask
Jeg klarer ikke starte på noen annen måte: dette er en alvorlig god vin. Jeg sjenket opp et glass med en vintut som hjelper til med å lufte vinen, og aromaen sa bare pang! Masse modne, mørke frukter og en varm sødme som fikk meg til å tenke på portvin eller rød dessertvin. Wow! Dette lover godt. Og smaken innfrir også. Den er rund, men ikke slapp, og ettersmaken er helt konge. Jeg sverger på at jeg smaker karamell, og det har jeg aldri noen gang før klart å kjenne i en vin (tror jeg). Barberaen forrige helg ble anbefalt til pizza, og dette er også en allsidig vin som gikk fint til krydret kylling. Men det beste er at den kan drikkes alene. Denne vinen er rett og slett godt selskap i seg selv.

 

Jeg bruker en helletut for å lufte vinen. Den fungerer litt på samme måte som en sil og tvinger vinen til å passere gjennom små hull så den får størst mulig kontaktflate mot luften.

Anbefales
Jeg har drukket mye god vin i det siste, men denne er jeg pent nødt til å anbefale. Planen min var i utgangspunktet å velge ut en vin fra hver måned som jeg skulle lagre og kjøpe inn en flaske ekstra. Det hadde blitt denne dersom den ikke helst bør nytes med en gang. Etter tre år på flaske er den best nå. Jeg har ikke gitt poeng eller terningskast, men for å bruke lærerspråket: dette må tilsvare høy måloppnåelse.

 

Vinen er ikke fiolettrød som mange av de vinene jeg kjenner og elsker fra Australia, men den har en dyp, varm, lidenskaplig italiensk rødfarge. Innbiller jeg meg.

Den italienske druen barbera
Piemonte er et område mange kjenner til, men som jeg personlig vet fint lite om. Druen mange sverger til herfra er nebbiolo, men det sies at piemonteserne selv alltid har foretrukket barberaviner. Druen gir høyt utbytte og «enkle viner», og særlig etter vinluskatastrofen viste den sin verdi som «melkeku». Druen er syrlig og robust og egner seg for å lage kraftige rødviner med internasjonal stil. Kanskje er det derfor jeg som er «oppvokst» med Australsk vin falt for nettopp denne. Druen har gode tanniner og tåler å lagres, men ikke for lenge.

Området Alba
Alba ligger nordvest i Italia og er nabobyen til ennå mer kjente Asti. Rivaliseringen mellom de to byene er bra for oss vinentusiaster og det kommer svært gode rødviner fra begge steder. Albaområdet, som ligger i provinsen Cuneo er i tillegg til vin kjent for sine hvite trøfler og fersken. Det kuperte landskapet er perfekt for vindyrking. De to druene som dominerer i området er nebbiolo og barbera, men det dyrkes også blant annet sangiovese noen steder. Vinen lagres gjerne på «toasted barrels» som gir mer komplekse viner og hint av vanilje.

 

Alba ligger nordvest i Italia.

Rødt og hvitt fra Østerrike

Jeg følger opp gårsdagens innlegg med litt om druene som er så spesielle for vinlandet ingen tenker på. Først rødvinsdruen som er min favoritt:

Blaufränkisch
Denne lille rakkeren har mye til felles med Pinot noir. Det er en lett og elegant drue som trives i kjølig klima. En god Blaufränkisch skal ha masse frukt, mørke bær,  gjerne litt pepper og en del tannin. Druen egner seg bra til lagring og blir som pinot noir mer kompleks og silkeaktig etter en stund. For meg er dette en vin for varme vårkvelder og godt selskap, gjerne servert litt kjøligere enn normalt. Perfekt «annerledesvin» å spare til du trenger å overraske noen.

Østerrisk vin kan du kjenne igjen på den spesielle korken!

Grüner Veltliner
Dette er Østerrikes stolteste vin og store merkevare; en hvitvin de drikker masse av selv og som ikke alltid er like lett å få tak i. Fjoråret var magert, og det er forventet at prisene vil skrus i været når 2010-årgangen kommer på markedet. Derfor kan det være lurt å sikre seg et par flasker fra 2009 hvis du har lyst til å teste denne! Grüner Veltliner preges av tydelig frukt, pepperaktig krydder og er fortrinnsvis tørr. Det er en allsidig drue som kan brukes til å lage ulike typer vin, lett eller tung, slank eller stor, lagringsdyktig eller ikke. Høres kanskje ut som litt «hit or miss»? Heldigvis er Østerrikerne utrolig kvalitetsbevisste og moderne vinmakere.

Se etter korkene med flagget på!

«Runde viner for firkanta folk»

Det var bruttern som kom med gullkornet da vi hadde kommet inn i kulturkirken Jakob og skulle gurgle oss igjennom en rekke Østerriske viner. Blåskjorter har rykte på seg for å være litt a4, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg kom inn hoveddøren og fikk navnelapp til å klistre på brystet. Hva var dette? Vinsmaking og speed dating? Ikke for oss i alle fall. Vi var der for å lære og smake.

Lokalene i kulturkirken Jakob var den perfekte rammen for en kveld med vinsmaking.

Hva kan jeg si: Østerrike overrasket. Det hadde aldri falt meg inn å kjøpe en vin fra alpelandet. Og i hvert fall ikke rødvin! Men der satt vi likevel og snurret på et glass med blaufränkisch, en lett og elegant rødvin med et hint av pepper – og jeg smakte det faktisk. Druen har blitt kalt østens pinot noir, og det er nettopp det jeg tenkte selv også. Dette bør du sjekke ut hvis du liker den type vin.

Flotte hvitviner
På hvitvinssiden fikk vi blant annet servert en flott og voksen Riesling som var imponerende på smak, men luktet lite. Østerrike produserer ikke store mengder vin, og det som eksporteres er stort sett premiumviner som koster 125 kroner pluss. Liker du rieslinger med mye smak kan man gjøre gode kjøp her. Disse kan lagres lenge eller drikkes nå.

Mest interessant blant de hvite druene fra Østerrike er deres egen Grüner Veltliner, som også er den vanligste druen i landet. Denne hadde i motsetning til storesøster Riesling en helt sinnsykt bra aroma og man kunne lukte den en meter unna glasset. Masse blomsteraktige dufter. Smaken derimot synes både jeg og bror var litt kjedeligere når vi drakk den alene. Men: dette kan være et virkelig godt valg til reker.

Vi drakk dessuten en dessertvin, men det får jeg se nærmere på senere. Kort oppsummert var det søtt, veldig søtt. Litt som innslaget av opera og tyrolmusikk vi fikk. Utover kvelden gikk vi tilbake til Blaufränkisch og rødvin. Nam!

Buster er raskt på pletten for å gå over brosjyrematerialet når jeg kommer hjem.

Den som venter på noe godt…

Jeg hadde egentlig planer om å se litt på bakgrunnen til denne italienske skjønnheten jeg møtte i helga, men har foreløpig ikke hatt tid.

I morgen har jeg imidlertid blitt invitert på vinsmaking i en kirke i Oslo. Temaet er Østerrike og vi skal prøve to hvite, en rød og en eiswein. Jeg gleder meg som bare en tørst vinentusiast kan!

Dermed kan faste lesere glede seg til lærerike innlegg om både en italiensk region og muligens Østerrike i nærmeste fremtid!